Det er ikke hver dag vi kan rapportere om undere i domkirken i Kristiansand. Men det skjedde et par søndag kveld, allehelgensdagen. Guttesopranen Sebastian Sjåstad Overå tok et stort publikum med seg til Betlehemsmarkene, en stille sommerdag for omtrent 3050 år siden. Da gikk en gutt og gjette sauer. Kanskje hadde han, David, som ikke visste at han skulle bli konge, et ubekymret øyeblikk, og så nynnet og sang han: Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Adonaj – sang unge Overå – nærmere himmelsk skjønnhet er det vanskelig å komme her i byen.
Denne teksten, fra Salme 23, er én av de Davidsalmene Leonard Bernstein valgte ut til sitt bestillingsverk Chichester Psalms, skrevet til en musikkfestival i Chichester Cathedral, England, i 1966. I år er det 100 år siden denne først omdiskuterte, siden berømte og feirede, komponisten ble født – av jødiske foreldre opprinnelig fra Ukraina. Han ble døpt Louis, men familien kalte ham alltid Leonard, og dette tok han siden som sitt offisielle navn. 53 år skulle det gå før dette verket ble fremført i Kristiansand. Og her er vi også ved et under.
At byen vår nå har ressurser, jeg tenker korsangere, orkestermusikere, solister av ulike slag og ikke minst en guttesopran – som holder en standard av internasjonalt format, og at det bare er å samle dem og si – nå gjør vi Bernsteins Chichester Psalms – og så gjør man det, det er også et under. Selvsagt koster det. Det er et stort løft for domkirken. Men det ble et fenomenalt resultat. Jeg tror få av de mange besøkende i domkirken denne kvelden helt visste hva de gikk til. Etterpå ble det stående applaus fra et både rystet og sterkt berørt publikum.
Konserten begynte med Requiem av Maurice Duruflé, et verk sterkt inspirert av komponistens forbilde Gabriel Faurés tilsvarende verk. Domkoret velklingende, veltrimmede, stort og mektig, og med musikere fra byens symfoniorkester i tillegg; denne messen for de døde var både skjønnhet og påminnelse, og minnestund, for de mange fremmøtte.
Så var det noen som nærmest hoppet i kirkebenkene da Bernstein-verket begynte, med dunder og brak, nemlig. Verket er lett moderne, rytmisk utfordrende og spenstig, med «blå toner» rett som det er, og med harmoniske vendinger som en kjenner igjen fra Bernsteins mer kjente populærmusikk. Langt på vei er hyrdesangen høydepunktet, i alle fall når den gjøres så suverent som unge Overå gjorde det. Og så den slutten da: Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen, siterer Bernstein fra salme 133 til slutt. Som om det skulle være skrevet med tanke på dagens situasjon i Midtøsten, et apropos til Operasjon Dagsverk og de som syns det er galt å hjelpe unge mennesker i nød, ord og toner til dyp ettertanke og til å gå ut i hverdagen med etter en Allehelgens-helg i domkirken som har vært helt spesielt givende. Takk til alle medvirkende og til domkantor Marianne Sødal Misje som «bare gjorde det».
Av: Emil Otto Syvertsen (Hentet fra: Kristiansand domkirke)